Ja! Jeg ønsker at personer med afasi skal kunne trene hjemme med mer enn bare penn og papir, uten å være avhengige av pårørende og uten å bruke penger de ikke har råd til. Jeg tjener ingenting på dette og tar ikke imot betaling – Jeg bidrar med koding og tid frivillig. Hvis nettsiden har hjulpet noen du kjenner, kan du vurdere å donere litt for å holde den i drift.
Jeg er en logoped fra Melbourne, Australia, og jobber ved Centre for Research Excellence in Aphasia Recovery and Rehabilitation ved La Trobe University.
Du kan lese mer om arbeidet mitt på johnepierce.github.io.
Dr John E. Pierce
Min forskningGeneralisering fra trente ord til samtaler har blitt dokumentert i studier (f.eks. 1 2 3), men evidensen for generalisering av trente ord til utrente ord er lite lovende (f.eks. 4 5).
Det er derfor viktig at ordene som velges for trening, er svært nyttige1. Ordene på denne nettsiden er valgt basert på frekvens for å være mest mulig funksjonelle. Dette ble selvfølgelig begrenset av hvilke ord som nøyaktig kunne representeres med bilder.
Hver ordliste inneholder omtrent 40–50 ord. Noen studier tyder på at selv personer med alvorlig afasi kan ha nytte av et høyt antall behandlingsord6, så jeg så ingen grunn til å begrense ordlistene til færre enn dette.
For engelsk brukte jeg SUBTLEXUS-korpuset, som inneholder frekvensvurderinger for ord basert på undertekster. Selv om det primært representerer "TV-ordforråd", er det sannsynligvis mer representativt for muntlig kommunikasjon enn skriftlig frekvensdata.Det var noen ord med høy frekvens (f.eks. "bombe") som jeg utelot, da de [forhåpentligvis] ikke brukes ofte i dagligspråket. For farger, klær og tall la jeg til relevante ord manuelt, og for hagearbeid hentet jeg de mest brukte ordene fra teksten i en hagebok.
For andre språk ble ordene hovedsakelig oversatt fra de engelske ordene, etter at kulturelt irrelevante ord ble utelatt. Ordlistene ble deretter omgruppert basert på frekvensdata for hvert språk (se detaljer).
Prompting/igangsettingshjelp gis i et økende hierarki fra svak til sterk hjelp. Studier tyder på at både økende og minkende prompinghierarkier er like effektive (7 8 9). De brukte igangsettingshjelpen (semantisk → setning → bokstav → fonemisk → skriftlig) er basert på Abel et al. (2005) og generell klinisk praksis.
Ordforråd og lyd er tilpasset tre engelsktalende land – Australia (der jeg befinner meg), USA og England. For eksempel kan det samme bildet bli omtalt som "lollies", "candy" eller "sweets", avhengig av landet. Nettstedet skal automatisk tilpasse seg din lokasjon. Jeg hører gjerne fra personer som er interessert i å tilpasse materialet til andre engelsk-talende land!
Tilpasningen til mandarin ble fullført takket være den omfattende innsatsen fra:
Frekvensdata ble hentet fra Cai & Brysbaert (2010), basert på undertekster.
Logoped Kristine Tveter Borgen har lagt ned betydelig arbeid i den norske oversettelsen som en del av sin masteroppgave. Hun har oversatt, tilpasset og spilt inn oppgavene, i samarbeid med logoped Vanessa Seidler Krone, som jobber som helsefaglig rådgiver i LHL. Som del av masteroppgaven samlet Kristine Tveter Borgen inn data om brukererfaring gjennom kvalitative intervjuer og observasjoner. Prosjektet ble veiledet av Krone og Melanie Kirmess, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, som bidro som viktig faglig rådgiver og støttet både oversettelsen og utprøvingen.
Ordlistene ble utarbeidet ved hjelp av frekvensdata fra undertekster (377 000 unike ord fra 8,8 millioner setninger).
Europeisk (2020)
Oversettelsen ble fullført med stor innsats av José Grincho, mens logoped Luísa Rezende, ergoterapeut Ana Tavares og professor José Fonseca bidro med støtte og veiledning.
Frekvensdata er spesifikk for europeisk portugisisk, hentet fra www.linguateca.pt
Brasiliansk (2021)
Dr. Roxele Ribeiro Lima (afasiforsker) og Marina Antoniazzi Mancini (logoped) brukte mange timer frivillig på å tilpasse innholdet til brasiliansk portugisisk og spille inn lyd.
Europeisk (2021)
Takk til Aitana Viejo Sánchez, som på egen hånd oversatte nettsiden til spansk! Aitana er logoped og holder på med sin doktorgrad ved University of Oviedo, Spania. Hennes forskning fokuserer på pragmatikk og sosial kommunikasjon, og ett av hennes interesseområder er afasi. Frekvensdata er hentet fra SUBTLEX-ESP (Cuetos, Glez-Nosti, Barbon & Brysbaert, 2011).
Latin-Amerika (2023)
Stor takk til Mr. Memik Yıldız og Dr. Özlem Oğuz for deres enestående arbeid med å oversette nettsiden til tyrkisk. Deres innsats og engasjement har gjort det mulig for tyrkiskspråklige å dra nytte av nettstedet.
Frekvensdata er hentet fra et stort korpus med ordfrekvens basert på undertekster: Frekvensstall for 4,3 millioner token, beregnet fra 824,2 millioner token.
Etter hvert ønsker jeg å tilby nettsiden til de tjue til tretti mest brukte språkene (eller flere!). Hver oversettelse krever imidlertid mye tid og innsats, både fra frivillige og fra meg. Nettstedet inneholder nesten 600 målord, og hvert ord må gjennomgå kulturell relevans, oversettelse, igangsettingshjelp ved hjelp av semantiske beskrivelser, setninger og fonemer og en liste over homofoner og andre passende alternativer til bildene. I tillegg må hundrevis av lydopptak spilles inn, og til slutt må ja/nei-spørsmålene oversettes.
Hvis du tror du kan håndtere alt dette arbeidet, vil jeg gjerne høre fra deg. På grunn av den store tidsbruken (og det faktum at jeg jobber med denne nettsiden gratis), er det kun et fåtall språk som er under arbeid samtidig. Jeg foretrekker å ha et team av oversettere for hvert språk i stedet for én enkelt person. Hvert språk bør ha en logoped som er morsmålsbruker og har erfaring med afasi.
Ja gjerne!
Nei, dette er den eneste oppgaven som ikke gir tilbakemelding på svarene. Åpen talegjenkjenning blir stadig mer tilgjengelig, men den er mindre nøyaktig for personer med nedsatt tale- eller språkfunksjon.
Ja. Spørsmålene har ulik vanskelighetsgrad.
Ja. Bildene er fra offentlige domener. En vennlig påminnelse: selv om det ikke er noe galt i å øve på generelt språk og ordforråd, bør pasienten helst ha personlige ordlister også. Disse bør inneholde de mest brukte ordene for deres daglige liv.